Oppreisningserstatning

ved fysiske og psykiske krenkelser

Kursholder

er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Kjelland er født i 1972, cand. jur. 2000 og dr. juris 2008. Han har fra 1999–2000 vært vitenskapelig assistent ved Institutt for rettssosiologi, og i perioden 2004–2011 vært stipendiat og postdoktor ved Nordisk institutt for sjørett, Universitetet i Oslo. Kjelland har vært fagsekretær for Personskadeserstatningsutvalget (2008–2011), herunder en periode på fulltid etter oppdrag fra Justisdepartementets lovavdeling. Morten Kjelland har tidligere arbeidet som juridisk utreder hos advokatfirmaet Ness & Co (2001–2002) og advokatfirmaet Riisa & Co (2002–2003).

Kjelland undervist i erstatningsrett ved Høgskolen i Lillehammer i perioden 2014–2017, og fra 2017 har han vært professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Formål

I dette kurset vil du få en grunnleggende innføring i reglene om oppreisning etter fysiske og psykiske krenkelser i skadeserstatningsloven § 3-5. Bestemmelsen må tolkes i lys av en rekke høyesterettsdommer. Dette e-kurset er basert på Kjellands hans festskriftbidrag til tidligere høyesterettsjustitiarius Tore Schei i anledning hans 70. årsdag, hvor det ble foretatt analyser av ca. 150 høyesterettsavgjørelser.

Kurset gir en grundig innføring i oppreisningsvurderingens kronologi, som danner strukturen for den generell gjennomgangen av både vilkårene for og utmålingen av oppreisningserstatning. I tillegg inneholder beskrives utvalgte typesituasjoner, med vekt på oppreisning etter trafikkskader. Denne delen inneholder også hjelpeskisser mv. som systematiserer rettspraksis. Videre belyses oppreisning ved andre typesituasjoner som vold i og utenfor nære relasjoner, samt oppreisning etter seksuelle krenkelser mot barn.

De enkelte delene av kurset

Leksjon 1. Introduksjon til personskaderetten

I denne innledende kursdelen beskrives blant annet de grunnleggende hensynene i erstatningsretten, og det gis en belysning av den økte betoningen av kompensasjonshensynet og hvilken betydning dette har for oppreisningsvurderingen. Deretter presenteres oppreisningsvurderingens kronologi, som danner en struktur for den videre presentasjonen av reglene.

Leksjon 2. Inngangskriteriene

For å ha rett til oppreiningserstatning må fire kumulative inngangskriterier være oppfylt: 1. Det må foreligge en rettslig relevant krenkelse. 2. Den som krever erstatning må tilhøre den vernede kretsen og den som kravet fremmes mot må høre til de subjektene som kan bli pålagt oppreisningsansvar. 3. Skadevolder må ha utvist kvalifisert skyld – men hva ligger i dette og hva må skylden dekke? 4. Det gjelder et krav om årsakssammenheng – men gjelder det egne årsaksregler for oppreisningserstatning? Disse temaene og eksemplene på problemstillinger blir besvart i kursets andre del. 

Leksjon 3. «Kan»-vurderingen

Selv om inngangskriteriene er innfridd, anviser ordlyden i skadeserstatningsloven § 3-5 at oppreisningserstatning «kan» tilkjennes. Hva som ligger i dette begrepet må tolkes i lys av nyere rettspraksis og andre kilder, hvilket er temaet kursets tredje del.

Leksjon 4. Skjønnsmessig utmåling

Det alminnelige utgangspunktet er at oppreisningserstatning skal utmåles konkret og individuelt basert på et skjønn. Vurderingstemaet er hva som utgjør et «rimelig» oppreisningsbeløp. Hvordan fastsettes dette? Hvilke momenter som inngår i de sammensatte avveiningene får du presentert i denne kursdelen, hvor professor Kjelland går gjennom en rekke skjønnsmomenter illustrert med rikholdig rettspraksis.

Leksjon 5. Normert oppreisning

Ved voldtekt og drap fastsettes oppreisningen mer sjablongmessig, gjennom såkalt normert oppreisning. For de to hovedkategoriene voldtekt og drap må det skilles mellom grovt uaktsomme og forsettlige krenkelser, som hver er undergitt ulike normbeløp. Hver typesituasjon blir forklart i lys av tilhørende høyesterettspraksis. Hvilke kvalifikasjonskrav som stilles for å fravike normbeløpene blir også beskrevet. Til slutt belyses spørsmålet om nye normbeløp kan anvendes på eldre forhold.

Leksjon 6. Enkelte felles utmålingsspørsmål

I kurset nest siste del gjennomgås fire praktisk viktige fellesspørsmål. De omhandler betydningen av endringer i kroneverdien, hvorvidt det har noen betydning at krenkede er fra et lavkostland, forholdet mellom oppreisning og andre tapsposter i et erstatningsoppgjør, samt forholdet til reglene om skadelidtes medvirkning og lemping. Denne sjette kursdelen avsluttes med å skissere hovedtrekk i reguleringen av skader voldt av flere.

 Leksjon 7. Refleksjoner

Kurset avsluttes med enkelte refleksjoner og presentasjon av et innspill til en alternativ modell for fastsettelse av visse typer oppreisningserstatning.

Disposisjon

Kursmaterialet

Det er også utarbeidet en pakke med kursmateriale, som består at et utførlig arbeidshefte i form av en e-bok du kan bla i på datamaskinen. E-boken omhandler ulike lovtekstutdrag, artikler og bokutdrag, et tematisert domshefte om oppreisning ved trafikkulykker og hjelpeskisser til bruk for saksbehandlingen.

På slutten av hver modul går jeg gjennom sammen med deg sentrale deler av materialet. Siktemålet er dels å oppsummere leksjonene, dels å vise hvor du kan slå opp for videre egenstudier av oppreisningsreglene. Leksjonene er lagt opp slik at de skal kunne følges uten at du trenger å ta utskrifter av materialet før de ser filmene.

 

Til deg som ønsker etterutdanningstimer:

Kurset avsluttes med enkelte kontrollspørsmål du finner under «Godkjenning av kurstimer» på verktøylinjen, dersom du ønsker å søke kurstimene godkjent som etterutdanningstimer hos Advokatforeningen. Kurset kan søkes godkjent med 2 juridiske timer.

 

Med ønske om riktig godt kurs!

Professor dr. juris Morten Kjelland, Lexia Education